fredag 2. januar 2009

Velkommen

Kjære 2009.
Velkommen til verden og jeg skal ikke lyve: Det er en tøff oppgave du har foran deg. 2008 har ikke gjort det lett for deg, ja det er nesten så man skulle tro at 2008 gjorde det vanskelig for deg med vilje og jeg misunner deg ikke. Kriger og finanskrise, sult og global oppvarming. Blodpriser på melkeprodukter, nabokrangler og uvennskap i den EU godkjente sandkassa. Den verdenen som ligger for dine føtter er blitt både veldig stor og veldig liten på en gang mens menneskene i den er både veldig sinte og veldig glade på en gang, alt ettersom hvor i verden de lever, hva de jobber med, hva de åt til frokost og hvilke sko de valgte akkurat den dagen.
Ja, det er nesten så det er vanskelig å finne en rød tråd i det hele, en oppgave jeg overhode ikke misunner deg og det kommer nok ikke til å bli lett. Ikke hele tiden og spesielt ikke i starten.
Det kan jeg bare fortelle deg med en gang, for 2008 gjorde, som sagt, veldig mye ugang og det er som med et nytt år som det er med et regjeringsskifte eller pepperkakehusbygging: når veggene mangler tar det tid å steike nye.
Likevel og på tross, så er det nok veldig mange som er glade for at du nå er kommet. Veldig mange. For eksempel er det ca 192,000 stk som skriver om og er opptatt av solskinn, 16,000 er interessert i pappesker mens det dessverre er en kraftig nedgang i interessen for frimerkesamlinger med sine usle 6,090 stk. Derimot ser vi ei kraftig øking i det som har med menneskerettigheter å gjøre med nesten 312,000 treff og stadig flere ser ut til å like livet om morgenen. Og det er her vi kommer til selve kjernen i det som skal komme til å bli din nye arena. For selv om verdenen ser ut som et særdeles merkelig sted til tider, ja at det rett og slett kan virke som en umulig oppgave å skulle tilfredsstille dem alle, ja både de sinte og de glade og de urettferdige, så er det liksom bare sånn det er. Innimellom. For Livet til de som lever her nå, som har levd her ei god stund og som skal leve her ei god stund til, lever et langt liv. Vi snakker om et kjempelagt liv her, et liv det tar tid å bygge. Eller å bare forstå. Sånn som byen eller en sang, den ble ikke bygd på en dag. Det tok tid. Og kanskje er livet til menneskene like langt som tida det tar å bygge det? Eller kanskje det bare noe man sier, fordi man ikke finner på noe annet å si. Annet enn ”Sånn er livet” eller ”det må no bli likar i morra”. Kanskje og jeg tror ikke det er lett. Det skal liksom ikke være det, men så er det liksom litt fint likevel. Om morgenen, eller om kvelden. Når det snør. Når det snør så mye at lyden av fotspor i snøen forsvinner eller når fuglene kvitrer som galne for å varsle vårens ankomst i januar. Når de små vokser seg større og når de store innser at de aldri blir helt store. Ikke så store som de forrige og så gjør de som de små og aker i akebakken. Når de sure innser at de har vært dumme og sier unnskyld til de som trodde de hadde vært dumme, men ikke var det likevel.Når de regner på klokkeren og feieren får seg en ny feierkost.
Da er det faktisk ganske så fint og jeg sier ikke at det skal være lett. Jeg sier bare at det er sånn livet er og sånn er det å være menneske og sikkert år 2009 også.
Jeg ønsker deg i alle fall lykke til og håper du gjør ditt beste.
Mer kan ingen kreve av deg. Ikke med vilje iallefall.

Ingen kommentarer: