Jeg tenker på jul, i oktober. Jeg tror det må være butikkenes feil, eller handlegatene eller de som eier handlegatene og butikkene. Det er jo deres feil uansett. Slik det alltid er. At melka blir dyrere, at pantemaskinen alltid piper når det er din tur eller at dama bak deg, som har stått bak deg hele tiden, plutselig befinner seg før deg i køa. "Jeg går aldri tilbake til den butikken igjen" er kanskje det mest brukte utsagnet i min familie. Og da spesielt i oktober. "Nå selger de pepperkaker og julebrus, i oktober! Jeg går aldri mer tilbake til den butikken der" sier de og er sinte og frustrerte mens de dypper en pepperkake i kaffen.
Jeg prøver å minne dem på at de trenger ikke kjøpe pepperkakene og julebrusen selv om den står i butikken, men det vil de ikke høre på. "Prinsippene Hanne, det er prinsippene det går på" sier de og noen hoster marsipansmuler i halsen mens andre trekke linjer til samfunnet og krigen.
Etterpå tenker jeg derfor litt på jula. I oktober og kanskje hadde jeg ikke tenkt på jula i oktober dersom ingen snaket om den. For en pepperkake er jo egentlig ikke mer julete enn fyrstekake, sånn egentlig. Det er jo vi som bestemmer det.
Og så gjør jeg noe som sikkert ville gjort meg både arveløs og til et populært samtaletema i oktober, og kanskje november, i årene framover: Jeg setter på julemusikk. "The Source: Of Christmas Live". Det er julemusikk og jazz og kletzmer og blues og klassisk på en og samme gang.
Og jeg sier som fetteren min sa som veslevoksen 14åring. " Høytalere er som brunost, du kjenner det på smaken" sa han og var alvorlig. Jeg var alvorlig jeg og, fordi fetteren min var det og så lå vi på rygg hele kvelden og lyttet etter smaken av brunost. I ettertiden har jeg tenkt at det er ikke høytalerne som er som brunost, men musikken. Og egentlig er jeg ikke sikker på hva han mente i det hele tatt, men det er lit fint å tenke på og så legger jeg meg på rygg og lytter. Til alle historiene og så er jeg nær ved å si at jeg liker jula bedre i oktober enn i desember, men det sier jeg ikke.
I stede sender jeg ei melding, til en jeg ikke har snakket med på fem år og får svar med en gang:
"Jeg savner deg og".
søndag 5. oktober 2008
Abonner på:
Innlegg (Atom)