Egentlig ønsker jeg å være et harmonisk og bedagelig menneske. Snill mot alle, likt av alle også dukker hun alltid opp med boller på bursdager til familie, venner, og kanskje venners venner hvis venners venner er greie, rett og slett fordi jeg vil alle så vel og fordi jeg er et slikt harmonisk menneske som husker alles bursdager. Jeg vil være en sånn en. Som husker og neier pent i mine gule, røde, brune og grønne blomstrete, stripete eller prikkede kjoler. Kjoler som, av en eller annen grunn, også matcher interiøret. Gardinene og teppene. Veggene og stolene på verandaen.
Selvfølgelig må jeg være vegetarianer, det er liksom medfødt, også må jeg jo være følelsesmessig engasjert i en, eller gjerne flere frivillige organisasjoner som dyrebeskyttelsen, natur og ungdom, amnesty eller leger uten grenser. Dette fordi jeg bryr meg om andre og fordi jeg ikke er så opptatt av å tjene penger eller materielle goder for den saks skyld. Mat på bordet og kjærlighet i hvert hjørnet er liksom mitt nye motto. For hvem trenger vel ny sofa, bare fordi den gamle sofaen har fått store kaffe- og vinflekker som ikke lar seg fjerne. Den fungerer jo likevel og når jeg tenker meg om, så er den jeg ønsker å være en sånn type som aldri får flekker på sofaen sin. Andre misunner hennes flekkløshet og den harmoniske jeg, bare trekker på skuldrene og ler en smittende, hjertelig latter for ja, jeg må ha en slik hjertelig og smittende latter. Det har jeg ikke i dag. Jeg knegger, eller fniser og er sædeles lite sjarmerende når jeg ler, men den nye meg. Den nye meg har det, også har hun kanskje lange, lyse lokker som spretter når hun ler og røde, blussende kinn.
Den nye meg maler tånegler på søndager og får A på alt hun gjør. Ikke fordi hun stresser livet av seg, men bare fordi hun er sånn. Også spiser hun akkurat passe med sjokolade og vet når grensa er nådd for mengder alkyler på en fredagskveld. Dagen derpå ser hun like fresh ut, men tar seg kanskje en liten joggetur før hun serverer nystekte vafler til de som ikke ser fult så freshe ut etter gårsdagen.
Den nye meg er rett og slett et bra menneske, og jeg tenker jeg begynner med en gang. Å forvandle meg.
I morgen skal jeg begynne. Eller dagen etter der. Iallefall innen uka er omme, garantert innen uka er omme.
Det er sikker som staten.
1 kommentar:
Min første reaksjon er "Hahahahanne, giiii deg daa" og min andre er "Hm. Kanskje jeg burde jekke ned forventningene til meg selv". Tror du traff spot on ideal-Berit også det et sted.
Legg inn en kommentar