tirsdag 30. oktober 2007

Pinnebrød

Pinnebrød

Du trenger:

500 g mel (bruk gjerne litt grovt mel)
2 ts bakepulver
5 ss sukker
1 ts salt
1 dl matolje
ca 2 dl lunket vann

Slik gjør du:

Bland det tørre. Spe med vann og olje til deigen har plastelinakonsistens. Form en klump deig til en pølse og tvinn denne rundt en pinne. Stek brødet over glørne til det er gjennomstekt og slipper pinnen. Brødet kan fylles med f.eks syltetøy. Du kan også tvinne deigen rundt en pølse på spidd og lage «pølse i slåbrokk». Bruk gjerne andre smakstilsetninger som f. eks kanel eller revet ost i deigen.

TIPS: Det beste spiddet lager du av en grein av frisk tre. Spikk av barken på den øverste delen hvor maten skal sitte.

mandag 29. oktober 2007

Brann har vunnet serien i år og om du er som meg, så kunne du ikke brydd deg mindre.
Sånn egentlig.
Men det er ei tid hvor det skjer lite, iallefall om du overser regnbyger og vaskeuker som blir glemt.
Dessuten er oppstyr, liv og raketter en opplevelse man må få med seg, om ikke annet for å kjenne på stemninga. Og jeg har jo tross alt lært ett og annet. Av tippeligaen og feiringen på festplassen, det året Brann vant serien. Og ikke minst kan jeg nå brannsanger på rams. Som "Brann, Brann", "Vi elsker Brann", "VI E` BERØMTE BRANN" og "Ørnen". Dessuten vet jeg nå navnet på iallefall fem brannspillere da det er laget sanger om disse fem også. Alt dette og mye mer lærte og opplevde jeg på festplassen i Bergen natt til mandag 29. oktober. Et folkehav på rundt 70 000, som er like mange som på 17. mai og på en kveld som var som både julaften og nyttårsaften på en gang (ref. BT og Adressa).
I tillegg til sangene har jeg lært at "den sterkeste overlever" og "hver mann for sin kilt" er to ordtak og handlingsstrategier man bør bruke dersom man ønsker å overleve i en stor menneskeklynge uten å få panikk eller klaustrofobiske anfall. Jeg har lært at det er forskjell på ekte og ikke fult så ekte Brannsupporter, i følge min Ekte brannfanvenninne. De ekte følger laget i tykt og tynt og i dette tilfelle, har det vært mye tynt og dermed en langvarig prøvelse. De andre, de med litt mindre tolmodighet, forsvinner ved mange nok tap og blir gjerne kaldt svikere, nesten landsvikere om du i tillegg til å svike laget ditt går over til fienden Rosenborg. Nå skal det likevel litt til å holde ut håpet i 44 år og jeg har full forståelse for de som ga opp 25 år etter, eller det 43. året. 44 år er veldig lang tid og hadde jeg vært dedikert fotball og Brannfan hadde jeg sikkert gitt meg for lenge siden. Maks ett år og jeg hadde droppa hele supporter karrieren. Flytta fra byen og starta opp som curlingsupporter med Dordi i spissen. De er kanskje litt mindre aggressive enn Brannsupportere, dessuten gjør de jo det så godt på landskapet om dagen og Dordi er jo bra på mange måter. Det er uansett opplevelse å stå på festplassen natt til 29. oktober 2007, det er en opplevelse å se så mange Bergensere på en plass og det er en opplevelse å skulle komme seg hjem samtidig som 70 000 andre mennesker også skal hjem. Men om det ikke skjer noe drastisk de neste åra, må jeg nok skuffe. For jeg er ikke og kommer nok ikke til å bli Brannfan eller særlig fotballinteressert i det hele tatt. Men jeg kan, om 20 år, si "jeg var der" og føye til at "ja, det var helt vilt", for det var det. Det var vilt og folk var ville. Men jeg kan synge sanger som "Brann, Brann" og "vi elsker Brann" og om jeg ønsker å imponere, eller bare holde samtalen gående kan jeg alltids synge av full hals "Skillingsboller, Hansa-øl,Hansa-øl, Hansa-øl. Det e nokke for seg sjøl, for seg sjøl, for seg sjøl. Bryggen, Lille Lunggårdsvann, Fottikken og SK Brann. Bergen e vår kjærlighet, Bergen i all evighet".
Og det er jo iallefall noe.