Dette er en dag som ikke helt vil begynne.
Jeg gir den en time til.
I mellomtiden tenker jeg på Sverige. Dette bildet tok jeg i sommer da Merethe og jeg tok nabotoget over til Sverige for å leke turister.
Det var en fin tur. Det var GB-is, karuseller og sommerflørt på kaia.
Enda finere er det å lese noe man selv har tenkt. Eller høre noe si det man selv kunne sagt.
Jeg vet ikke hvorfor, jeg bare liker det. En følelse av sammenheng, eller å vite at jeg kan få ligge bakpå og hvile i skyggen enn så lenge. Verden går jo videre likevel.
